Verdipapirer - en kort innføring

Her skal vi kort gå igjennom ulike typer verdipapirer og relaterte finansielle instrumenter: aksjer, Opsjoner, obligasjoner, valuta, shorting, giring, CFD, ETF, warrants, futures og forwards.

Aksjer

Aksjer er andeler av et aksjeselskap. Den pålydende aksjeverdien er lik for alle aksjer, men må ikke forveksles med aksjekursen, som ofte vil være en annen enn pålydende. Aksjekursen vil variere i henhold til tilbud og etterspørsel i markedet, og avgjøres av underliggende verdier i selskapet samt andre eksterne faktorer som berører selskapet.

Opsjoner

Opsjoner gir deg rettighetene til å kjøpe eller selge verdipapirer som f.eks aksjer på et gitt tidspunkt til en pris som er avtalt på forhånd. Selv om du har en rettighet til å kjøpe, betyr ikke det at du er påkrevd å kjøpe, og det er altså ingen plikt at man må kjøpe, men et frivilig kjøp. Opsjoner kan også gjelde andre varer og ytelser enn verdipapirer.

Det finnes både kjøpsopsjoner (CALL) og salgsopsjoner (PUT). I heftet "Derivater - opsjoner, forwards og futures" fra Oslo Børs finner vi følgende definisjoner:

• CALL-opsjoner på aksjer gir kjøperen retten til å kjøpe de underliggende
  aksjene til avtalt innløsningskurs frem t.o.m. bortfallsdagen.
• PUT-opsjoner gir kjøperen rett til å selge de underliggende aksjene til
  innløsningskursen innen eller på bortfallsdagen.

Obligasjoner

Obligasjoner er et rentebærende gjeldsbrev. Utsteder (som utsteder obligasjonen) skylder dermed innehaveren (den som kjøper obligasjonen) penger. Kupongrenten og forfall for betaling som er fastsatt på obligasjonen definerer hva utstederen skylder innehaveren til enhver tid. Det er først og fremst Staten (Norges Bank utsteder statsobligasjoner), kommuner og større aksjeselskap og banker som utsteder obligasjoner.

For en aktør som skal låne mye penger, er det ofte lettere å låne beløpet hos flere utlånere, enn å ta opp lån i bare én eller få banker. I stedet for ett stort lån, kan man utstede obligasjoner, slik at man kan dele opp lånet. Obligasjoner kan for eksempel kjøpes på Oslo ABM (Oslo Børs).

Valuta

Valuta er penger. Dette er betalingsmiddel som brukes i ett eller flere land. Vi har for eksempel kanadiske dollar, euro, sveitsiske franc, japanske yen, kinesiske yuan, indonesiske rupiah, russisk rubel, britiske pund, og norske kroner. Verdien på en valuta kan sees i forhold til verdien på en annen valuta, og verdien blir uttrykt i valutakurser. Valutahandel kalles også for Forex handel (Foreign Exchange).

Shorting

Shortsalg (også kalt shorting, blankosalg, lånesalg) er aktuelt dersom man antar det vil komme en fremtidig prisnedgang, enten det gjelder hele markedet, en industri, sektor eller en bestemt aksje eller derivat.

Shorting kan illustreres med følgende eksempel:

I dette eksempelet kjøpes aksjer i det hypotetiske selskapet Nedtur AS. Det selges for 10 kr i dag. Du bestemmer deg for å låne 100 aksjer i Nedtur AS fra en nettmegler (OBS: du kjøper ingen aksjer, men låner altså aksjer). Umiddelbart når du har mottatt aksjene du har lånt, selger du de til markedspris, og får 1000 kroner for salget (10 kr per aksje x 100 aksjer). Nå skylder du nettmegleren din 10 aksjer i Nedtur AS, men har samtidig 1000 kroner i kontanter. Etter en tid faller aksjekursen i Nedtur AS (og det er jo kursfall du håper på når du shorter aksjer). Nå er en aksje i Nedtur AS verdt bare 8 kroner. Du kan nå kjøpe tilbake de 100 aksjene du skylder banken for 800 kroner (husk: aksjene er det du låner, ikke kontanter). Først fikk du altså låne aksjene og solgte de og fikk 1000 kroner for salget, og så kjøpte du de tilbake senere for 800 kroner. Fortjenesten din blir da på 200 kroner (minus kurtasje og eventuelt andre avgifter til nettmegleren). Hadde prisen på aksjen gått opp i stedet for å falle, så ville denne shorthandelen resultert i et tap av penger.

En strategi ved shorting kan være å låne aksjer (eller andre verdipapirer) og selge til den beste prisen du får med en gang du mottar aksjene. Salget innebærer at du nå har konvertert belånte aksjer til en bestemt pengeverdi. Det lånet du skylder er imidlertid ikke et pengebeløp, men et gitt antall aksjer. Så etter en tid kjøper du tilbake aksjene, og dersom aksjene har gått ned i verdi, kan aksjene kjøpes billigere enn hva du solgte de for til å begynne med, men i motsatt fall må du kjøpe tilbake aksjene med et tap. Shorting er kun aktuelt dersom du tror aksjekursene vil falle, men om de likevel ikke faller (altså prisen på underliggende går opp), vil shorting resultere i tap.

Problemet med shorting er at nedsiden er tilnærmet ubegrenset, mens oppsiden er begrenset. Altså motsatt av hva som er tilfelle for tradisjonell aksjehandel. Dersom man tror at et marked eller aksjeselskaps aksjekurs skal ned i verdi, kan shorting vurderes, forutsatt at man er fullstendig inneforstått med risikoen.

CFD - Contract for difference

Contract for difference er et derivatinstrument der man spekulerer i prisforendringer i underliggende instrumenter. Kort fortalt som er en CFD et speilbilde av et verdipapir, for eksempel et speilbilde av en aksje (eller et valutapar, en råvare, aksjeindekser).

ETF - Exchange-traded funds

ETF står for Exchange-traded funds, er er fond (eksempelvis aksjefond) som handles på samme måte som en aksje. I Norge er det OBX Bull og Bear fondene (bull=oppgang, bear=nedgang) som er de mest kjente, og omsettes på Oslo Børs. Du kan da spekulere i utviklingen til OBX indeksen.

Warrants

Warrants (tegningsrett) er en sikkerhet som eieren av warranten kan bruke for å kjøpe den underliggende aksjen eller indeksen til en bestemt pris innen utgangen av warranten.

Warrants ligner på opsjoner på den måten at det foreligger spesielle rettigheter. I motsetning til opsjoner, er warrants er en utstedelse av nye aksjer, slik at den opprinnelige aksjekursen må ned når selskapet utsteder aksjene (i opsjoner snakker vi i stedet for gjeldsbrev). Warrants har ofte en lengre løpetid enn opsjoner. Warrants noteres som verdipapir på børsen. Oppgjør ved warrants skjer ved en sluttavregning (kontant) på utløpsdagen.

Det finnes både kjøps- og salgswarranter:

• Kjøpswarranter gir deg retten til å innløse warranten til en forhåndsbestemt kurs (man blir ikke eier av aksjen). En kjøpswarrant avhenger av den underliggende verdien til aksjen: Om warranten ikke når en viss kurs (forhåndsbestemt kurs) på utløpsdagen vil warranten bli verdiløs og du har tapt din investering.
• Salgswarrantens er motsatt, og om den forhåndsbestemte kursen nås, blir warranten verdiløs.

Futures

Futures er en avtale mellom to parter om å kjøpe eller selge underliggende verdipapir til en bestemt pris og til et bestemt tidspunkt i fremtiden. I motsetning til opsjoner er det her en plikt til å gjennomføre handelen, og begge parter forplikter seg til den fremtidige handel.

Forwards

Forwards er som futures, en avtale mellom to parter om å kjøp/salg av underliggende verdipapir, der både pris og dato for den fremtidige handelen er bestemt. Handelen er kontraktsbundet som ved futures. Forskjellen ved futures og forwards ligger imidlertid i oppgjørsformen.

Du kan lære mer om både futures og forwards i en gratis PDF-rapport som er tilgjengelig fra Oslo Børs (du finner denne på oslobors.no).

Arbitrasje

Arbitrasje innebærer at man oppnår en risikofri gevinst ved å utnytte prisskjevheter på verdipapirer.

La oss si at et selskap er notert med de samme aksjene både på Oslo Børs og en utenlandsk børs. Hvis det foreligger en prisforskjell kan du kjøpe aksjer der det er billigst, og selge der det er dyrest, differansen mellom de to avgjør om arbitrasjen er lønnsom eller ikke. I praksis er arbitrasje mye vanskeligere enn hva man kanskje skulle tro. For det første må man klare å identifisere slike muligheter, og det er slett ikke enkelt, spesielt ikke for investorer og tradere som opererer alene eller i små team (de er tross alt i samme marked som gigantiske og velbemidlede finansforetak) For det andre, skulle man likevel klare å identifisere prisforskjeller som tilsynelatende ser ut til å være en arbitrasjemulighet, er det mange praktiske hindringer som kan medføre at det som på papiret ser ut som en god mulighet, faktisk vil være en langt mindre attraktiv mulighet i virkeligheten, der en teoretisk lønnsom handel faktisk er mindre lønnsom eller direkte ulønnsom.

Arbitrasje i finansmarkedene er for spesielt interesserte, og er et studie i seg selv, noe vi derfor ikke kommer til å gå nærmere inn på her.