Obligasjoner for begynnere

Begynne med trading nå? Se våre anbefalte handelstjenster.

Felles for de alle typer obligasjoner er at det er et gjeldsinstrument for obligasjonsutstederen til innehaverne. Enklere forklart er det slik at den som kjøper en obligasjon blir utlåner av penger, mens den som utsteder obligasjonen er den som låner pengene.

Hvordan handles obligasjoner

Obligasjoner handles typisk via nettmeglere og banker (link med oversikt over norske tilbydere), enten direkte eller man kan kjøpe obligasjonsfond som sprer risikoen på flere obligasjoner.

Mange ulike typer obligasjoner

Det finnes en rekke ulike typer obligasjoner, der statsobligasjoner og bedriftsobligasjoenr er de vanligste. Inndelingen og kategorisering av obligasjoner finnes det ingen standard på, men det er altså mange måter å klassifisere disse. Vår ordliste med forklaring av terminologi og begreper viser de ulike typene for obligasjoner.

Obligasjoner er ikke aksjer

Når man kjøper en aksje, blir man medeier i et selskap. Når man kjøper en obligasjon blir man utlåner av penger. Dersom det er et aksjeselskap som utsteder obligasjonen, blir den som kjøper denne obligasjonen en lånegiver til selskapet.

Den generelle oppfatningen er at det er tryggere å kjøpe statsobligasjoner enn andre obligasjoner. Dette fordi det er en stat som står som garantist for lånet, og det er ikke ofte stater går konkurs, selv om dette også forekommer. Som vi har sett av historien er det ikke alltid trygt å kjøpe statsobligasjoner heller, et eksempel på dette er obligasjonene fra Hellas. Greske statsobligasjoner var på ett tidspunkt en svært dårlig investering, og fikk et svært dårlig rykte (men finansmarkedet forandrer seg og eiere av greske statsobligasjoner fikk godt betalt i for eksempel 2017).

Til forskjell fra aksjer er altså obligasjoner er altså en form for lån

De som kjøper aksjer, kjøper en andel av et selskap. De som kjøper en obligasjon låner ut penger til et selskap.

Obligasjoner og aksjer er begge verdipapirer, men den store forskjellen mellom de to er at aksjonærer har en egenkapitalandel i et selskap, mens obligasjonseierne har en kreditor-eierandel i selskapet.

Obligasjoner gir låntakeren eksterne midler for å finansiere langsiktige investeringer, eller, når det gjelder statsobligasjoner, å finansiere nåværende utgifter.

Utstedere av obligasjoner

Her i landet er det i hovedsak stat, kommune og aksjeselskaper som utsteder obligasjoner. Når disse aktørene har behov for å låne penger, vil de kunne gjøre dette ved å utstede en obligasjon, heller enn å låne beløpet direkte fra bank. Dette gjøres gjerne fordi det kan være vanskelig å få låne store lånebeløp hos en enkelt aktør, og en utstedelse av obligasjoner er dermed løsningen.

Dersom det er staten som skal låne, er det gjerne i form av statsobligasjoner utstedt av Norges Bank.

Obligasjoner kan kjøpes og selges fritt på annenhåndsmarkedet. I Norge er det største annenhåndsmarkedet for obligasjoner Oslo ABM, administrert og organisert av Oslo Børs.

Kjøpere av obligasjoner

Obligasjoner i seg selv er ikke noe de fleste private investorer investerer i. Dette fordi det kreves store pengesummer, og risikoen blir høy i forhold til avkastningen dersom man kun investerer i et fåtall obligasjoner. For private er det derfor obligasjonsfond som er mest populært.

Obligasjoner kjøpes og handles mest av institusjoner som:

• sentralbanker
• statsobligasjonsfond
• pensjonsfond
• forsikringsselskaper
• hedgefond
• banker

Obligasjoner eller obligasjonsfond

De fleste privatpersoner som ønsker å eie obligasjoner, gjør det altså gjennom obligasjonsfond. Selv om man eier obligasjoner gjennom fond, så er det likevel obligasjoner man eier.

De fleste obligasjonsfond sprer risikoen ved at man blir eier i mange obligasjoner. Skulle man eie obligasjoner i ett selskap gå konkurs, så vil dette være mindre dramatisk for en obligasjonsfodeier enn en som eier obligasjonene direkte, nettopp på grunn av at man gjennom obligasjonsfond kan eie mindre andeler og samtidig spre risikoen på flere obligasjoner.

Risiko i obligasjoner og obligasjonsfond

Obligasjoner og obligasjonsfond regnes som tryggere investeringsobjekter enn aksjer, men det betyr ikke at det risikofritt.

Kreditt er kanskje det mest vesentlige ved obligasjoner. Risikoen er spesielt knyttet til om utsteder av obligasjonene klarer å tilbakebetale det skyldige. Denne kredittrisikoen måles ofte med en kredittrating på en skala, og den vanligste skalaen som benyttes her er fra AAA (best) til D (dårligst).

Renten er også noe obligasjonseiere må vurdere. I tillegg til kredittrisiko har vi også risiko i forhold til renteendringer. Generelt er det slik at når rentene går ned, går obligasjonene opp, og motsatt; øker renten, så reduseres verdien på obligasjonen.

Inflasjon er også et risikoelement. I tillegg til kredittrisiko og renterisiko, er inflasjonsrisiko også vesentlig for obligasjonseiere. Unntaket her er obligasjoner som har inflasjonsbeskyttelse, man kan altså kjøpe obligasjoner som beskytter mot endringer i inflasjonsnivået.

Obligasjoner kan også endre pris i annenhåndsmarkedet. Et obligasjonslån er omsettelig og mange kan handles tilsvarende aksjer. Dersom andre obligasjonseiere av en eller annen grunn ønsker å komme seg ut av investeringen, kan de velge å selge med tap. Dette vil redusere markedsverdien på obligasjonen, og de obligasjonseiere som fortsatt velger å eie obligasjonen vil da også få redusert sine verdier tilsvarende.

Hvordan handle obligasjoner og obligasjonsfond

Obligasjoner er som nevnt aktuelt først og fremst for større aktører. Disse har mulighet til å kjøpe obligasjoner fra flere aktører og diversifisere. For privatpersoner er obligasjonsfond mest aktuelt, da det vanskelig å diversifisere ved å kjøpe obligasjoner, til dette er inngangsprisen for høy.

Obligasjonsfond kan kjøpes fra nettmegler direkte, og kan handles på samme måte som man handler aksjefond og aksjer.

Anbefalt handelstjeneste

Anbefales: eToro tilbyr investering i aksjer, trading med CFD-er og forskjellige underliggende aktiva. Populær nettmegler i Norge, med millioner av tradere globalt. Besøk eToro hjemmesiden eller prøv deres gratis demo.

* eToro er en multi-aktiva plattform som tilbyr investering i aksjer, samt trading med CFD-er. CFD er komplekse instrumenter og kommer med en høy risiko for å tape penger hurtig grunnet giring. 76% av privatkunder taper penger når de handler CFD-er med denne leverandøren. Du bør vurdere om du forstår hvordan CFD-er fungerer, og om du har råd til å ta den høye risikoen for å miste pengene dine. Tidligere resultater er ikke en indikasjon på fremtidige resultater. Handelshistorien som presenteres er mindre enn 5 hele år og kan ikke være tilstrekkelig som grunnlag for investeringsbeslutning. Copy Trading innebærer ikke investeringsråd. Verdien på dine investeringer kan gå opp eller ned. Din kapital er i fare. eToro USA LLC tilbyr ikke CFD-er og fremstiller ingen representasjon og antar ingen ansvar med hensyn til nøyaktigheten eller fullstendigheten av denne publikasjon, som har blitt utarbeidet av vår partner som har benyttet tilgjengelig ikke-entitets spesifikk informasjon om eToro.

RENTER - få renter på ubrukt innskudd: eToro tilbyr nå rente på opptil 5,3% på innskudd som ikke er i bruk. Se linkene over for detaljert info om dette.

SKATT - slik rapporterer du skatt med eToro: En årlig rapport som inneholder all nødvendig finansiell informasjon som norske skattemyndighetene behøver i forbindelse med utarbeidelse av din selvangivelse tilbys av eToro. Rapporten er kostnadsfri, tall i NOK, og er tilgjengelig på både norsk og engelsk. Rapporten gir grunnlag for beregning av kapitalskatt, kapitalgevinst, formueskatt, samt eventuelle skattefradrag. Se linkene over for detalsjert informasjon.