Obligasjonsfond

Begynne med trading nå? Se våre anbefalte handelstjenster.

Et obligasjonsfond er et fond som investerer i obligasjoner eller andre gjeldspapirer (derfor kalles slike fond noen ganger også for gjeldsfond).

Obligasjonsfondene betaler vanligvis periodiske utbytter som inkluderer rentebetalinger på fondets underliggende verdipapirer pluss periodisk realisert kapitalvekst. Ofte blir slike utbytter imidlertid reinvestert i fondet, slik at eieren av obligasjonsfondet aldri får utbetalt disse utbyttene.

Hvordan investere i obligasjonsfond?

Obligasjoner og obligasjonsfond handles typisk via norske banker og nettmeglere (se linken for oversikt over tilbydere). Noen nettmeglere tilbyr gratis demonstrasjon eller øvelsekonto av sine handelsplattformer slik at man kan finne ut mer hvordan disse fungerer før man begynner å handle med egne penger.

De ulike typer obligasjonsfond

Det er ingen standard måte å klassifisere obligasjonsfond, men følgende gruppering er ikke uvanlig:

• Statsobligasjoner anses som sikreste, siden en regjering alltid kan "skrive ut flere penger" for å betale sin gjeld. På grunn av sikkerheten er utbyttene vanligvis lave.
• Obligasjoner fra statlige organisasjoner.
• Kommunale obligasjoner er utstedt av statlige og lokale myndigheter og byråer er underlagt visse skattepreferanser og er vanligvis unntatt fra føderale skatter. I noen tilfeller er disse obligasjonene selv unntatt fra statlige eller lokale skatter.
• Selskapsobligasjoner er obligasjoner som utstedes av selskaper. Alle selskapsobligasjoner er garantert av det lånende selskapet, og risikoen avhenger av selskapets evne til å betale lånet på forfallstidspunktet.

Klassifiseringen over er basert på hvem utsteder av obligasjonen er. En annen vanlig måte å dele inn obligasjoner er i forhold til hvilken risikograd obligasjonene har. Noen obligasjonsfond spesialiserer seg for eksempel i høyrentepapirer (på engelsk kalt junk bonds), som er bedriftsobligasjoner med høyere risiko på grunn av utstederens mulige manglende tilbakebetaling av obligasjonen.

Enda en mulig klassifisering er i forhold til hvilken type avkastning som forventes, eller hvilken løpetid lånene har (kort, middels, lang). Øvrige grupperinger kan være i forhold til mer spesielle områder som nullkupongobligasjoner, hvorvidt det er internasjonale obligasjoner, eller om det der fordelt på sektorer (flersektorobligasjoner). I tillegg til disse kan også nevnes konvertible obligasjoner.

Obligasjonsfond og kredittvurdering

For å avgjøre hvor risikabelt et obligasjonsfod er må man se på ratingen, eller kredittvurderingen. Ratingen kan vurderes fra høy til lav kredittkvalitet. Kvaliteten på et fond er gjennomsnittet av obligasjonene som eies av fondet.

Fond som betaler høyere avkastning eier vanligvis obligasjoner med lavere kvalitet, og omvendt; lav avkastning for bedre kredittkvalitet. Det almenne prinsippet om at man får betalt for risiko gjelder altså også for obligasjoner og obligasjonsfond.

Varighet på obligasjoner

Noen obligasjonsfond investerer i obligasjoner med kort varighet, andre fokuserer på obligasjoner som har lengre durasjon.

Fondene investerer i ulike forfall av obligasjoner. Dette kan beskrives med begreper som kort sikt, mellomlang sikt, og lang sikt. Dette har innvirkning på hvordan fondets verdi endres med renten.

Fond investert i lengre obligasjoner vil ha mer endring. Renten for lengre obligasjoner er som hovedregel høyere.

Obligasjonsfond har vanligvis en mållengde, slik som fem til ti år. Således over tid må de selge kortere obligasjoner og kjøpe lengre obligasjoner for å holde seg innenfor rekkevidde.

Er obligasjonsfond bedre enn å kjøpe obligasjoner direkte?

Det er noen vesentlige fordeler ved kjøp av obligasjonsfond i forhold til kjøp av enkeltobligasjoner. Dette gjelder spesielt for private investorer og aktører ellers som har mindre kapital og dermed ikke mulighet til å diversifisere gjennom kjøp av obligasjoner direkte.

Her skal vi se på noen fordeler og ulemper med obligasjoner i forhold til obligasjonsfond.

Fordeler med obligasjonsfond

Fondforvaltere har ekspertise til å vurdere hvilke obligasjoner det kan lønne seg å investere i, og dette er kanskje kunnskap som den enkelte investor ikke har. Det kreves kompetanse for å vurdere utstederens kredittverdighet, forfallstid, pris, pålydende, kupongrente, avkastning og utallige andre faktorer som påvirker obligasjonsinvestering, og dette kan være noe en fondsforvalter kan bedre enn de som ikke har slike erfaringer.

Diversifisering er også en av de store fordelene med obligasjonsfond. Obligasjonsfondene investerer i mange individuelle obligasjoner, slik at selv en relativt liten investering er diversifisert - og når en underpresterende obligasjon bare er en av mange obligasjoner i et fond, blir den negative innvirkningen på investorens samlede portefølje redusert.

Noen annet som taler for at man heller bør investere i obligasjonsfond er automatisk inntektsinvestering. I et fond kan inntekter fra alle obligasjoner reinvesteres automatisk og konsekvent legges til fondets verdi. Man får ikke utbytte, men i stedet får man altså meravkastning ved reinvesteringer.

Likviditet er også noe som må vurderes ved kjøp og salg av obligasjoner versus obligasjonsfond. Du kan selge obligasjonsfond når som helst uten hensyn til obligasjonslånet, men dette er ikke like enkelt dersom du skulle være direkte eier i alle de samme obligasjonene som finnes i fondet.

Ulemper ved obligasjonsfond

Obligasjonsfond er for det meste et bedre alternativ enn direkte investering i obligasjoner, dersom man er en liten aktør, og/eller dersom man ikke har kunnskaper om å investere i obligasjoner.

En vesentlig ulempe ved kjøp av obligasjonsfond er avgifter, eller honorar som må betales til forvalter. Nettopp av denne grunn er det mange større aktører som heller kjøper obligasjoner enn å kjøpe andeler i et obligasjonsfond. Obligasjonsfonde belaster vanligvis en avgift, ofte som en prosentandel av det totale investeringsbeløpet, og hvis man har kapital, kunnskap og tid til å investere i obligasjoner direkte vil det derfor være et bedre utgangspunkt dersom man jakter på høyest mulig avkastning. Merk likevel at å investere direkte i obligasjoner krever mye kapital, og er derfor uaktuelt for private investorer eller mindre foretak.

Utbytte av obligasjonsfondet kan dessuten ikke fastsettes som med rentebetalinger av en obligasjon, noe som fører til potensiell svingning i verdien av utbyttebetalinger.

En siste ulempe som taler til fordel for å kjøpe obligasjoner direkte heller enn å investere i obligasjonsfond, er at et obligasjonsfonds nettoverdier kan endres over tid, i motsetning til en indivituell obligasjon der den totale emisjonsprisen vil bli returnert ved forfall. Her løper altså obligasjonsfondseiere en risiko som obligasjonseiere ikke må forholde seg til.

Hvordan kjøpe obligasjonsfond

Obligasjonsfond kan handles like enkelt som aksjer. Din nettmegler har sannsynligvis mulighet for handel i obligasjonsfond og kanskje også derivater som er basert på obligasjoner eller obligasjonsfond.

Anbefalt handelstjeneste

Anbefales: eToro tilbyr investering i aksjer, trading med CFD-er og forskjellige underliggende aktiva. Populær nettmegler i Norge, med millioner av tradere globalt. Besøk eToro hjemmesiden eller prøv deres gratis demo.

* eToro er en multi-aktiva plattform som tilbyr investering i aksjer, samt trading med CFD-er. CFD er komplekse instrumenter og kommer med en høy risiko for å tape penger hurtig grunnet giring. 76% av privatkunder taper penger når de handler CFD-er med denne leverandøren. Du bør vurdere om du forstår hvordan CFD-er fungerer, og om du har råd til å ta den høye risikoen for å miste pengene dine. Tidligere resultater er ikke en indikasjon på fremtidige resultater. Handelshistorien som presenteres er mindre enn 5 hele år og kan ikke være tilstrekkelig som grunnlag for investeringsbeslutning. Copy Trading innebærer ikke investeringsråd. Verdien på dine investeringer kan gå opp eller ned. Din kapital er i fare. eToro USA LLC tilbyr ikke CFD-er og fremstiller ingen representasjon og antar ingen ansvar med hensyn til nøyaktigheten eller fullstendigheten av denne publikasjon, som har blitt utarbeidet av vår partner som har benyttet tilgjengelig ikke-entitets spesifikk informasjon om eToro.

RENTER - få renter på ubrukt innskudd: eToro tilbyr nå rente på opptil 5,3% på innskudd som ikke er i bruk. Se linkene over for detaljert info om dette.

SKATT - slik rapporterer du skatt med eToro: En årlig rapport som inneholder all nødvendig finansiell informasjon som norske skattemyndighetene behøver i forbindelse med utarbeidelse av din selvangivelse tilbys av eToro. Rapporten er kostnadsfri, tall i NOK, og er tilgjengelig på både norsk og engelsk. Rapporten gir grunnlag for beregning av kapitalskatt, kapitalgevinst, formueskatt, samt eventuelle skattefradrag. Se linkene over for detalsjert informasjon.